Karens jul

Teksten Karens jul er skrevet av Amalie Skram og ble utgitt i 1885 i Fra bønn og anfektelser og andre fortellinger. Dette er en fortelling som handler om en politimann som finner ei fattig jente og barnet hennes i et lite trehus på havna. Tragisk nok ender historien med at jenta og barnet fryser ihjel.

Amalie Skram ville med diktningen sin vise hvor forferdelig mennesker kunne ha det. "Onskab er for mig Nødvendigheder," sa hun. Karens jul tar for seg fattiges kår i Kristiania på 1800-tallet.

Denne teksten er i hovedsak naturalistisk, dette av flere grunner:
-Karens skjebne er bestemt av samfunnsforholdene, som er styrt av naturlovene. Hun kan ikke fritt gjøre noe med sin skjebne.
-Det er ingen direkte uttalt samfunnskritikkk.
-Fortellingen handler om fattiges kår i Kristiania, og ikke borgerskapets virkelighet.
-Dialogene er skrevet på dialekt for å gjøre fortellingen virkelighetsnær.
-Personenes karaktertrekk kommer fram gjennom det de sier og gjør og ikke det de tenker.

Fortellingen starter med å skildre kaia i Kristiania, altså er starten skildrende. Videre utvikler handlinga seg steg i steg; den er kronologisk. Klimakset i historien er når politiet møter Karen og vendepunktet er når han bestemmer seg for å la henne være i huset og drar sin vei. Avsluttninga er på sin side avrundende. Fortellinga er ferdig når det siste ordet er lest.

Synsvinkelen er derimot litt snedig. Fortelleren ser Karen gjennom politimannen. Jeg velger derfor å tro at synsvinkelen er autoral, men ikke refererende fordi vi til en viss grad kan se hva politiet tenker og føler.

Politimannen er hovedpersonen i Karens jul fordi det er han vi følger hele tiden, men allikevel er det Karen som er det viktige i historien. Politiet blir skildret både direkte og indirekte; karaktertrekkene hans blir framhevet ved hjelp av det han sier, gjør og tenker. Han prøver å gjøre jobben sin slik som han har lært han skal gjøre det, men har også et blødt hjerte. Vi blir vitne til at han smelter litt når han ser Karen og barnet hennes i det lille kalde trehuset. Politimannen er en sammensatt person med motstridende tanker, interesser, ønsker og motiv.

Hvis vi ser på om politiet er statisk eller dynamisk, vil jeg si at han er statisk. Han hadde riktignok en agenda da han gikk inn i trehuset og forandret mening etterhvert, men dette er ikke en så brå forandring at jeg vil kalle han dynamisk.

Personlig får jeg sympati for både Karen og politimannen. At man får sympati for en fattig jente som fryser ihjel med barnet sitt i armene sine er vel ikke akkurat noen overraskelse, men jeg får også medfølelse for politimannen. Han er satt til å gjøre et arbeid han ikke klarer å gjennomføre og kommer i en rollekonflikt.

Karen og politimannen står nærmest i kontrast til hverandre. Han er lovens lange arm og skal passe på at alle innretter seg etter lovene, mens hun er en av de han skal pågripe/kaste ut. Allikevel klarer de å nå igjennom til hverandre og røre hverandre.

Fortellinga er skrevet i en litt "grå" stil. Det er "gråmalte trehus", slaps, snø iform av et "gråhvitt, frynsete overtrekk" og lykter med en "branngul, skitten glans". Skildringene av naturen legger grunnlaget for stemninga i historien og er på en måte ganske så lik Karen.

Selv synes jeg Karens jul var en svært rørende fortelling. Den får en til å se fattigdom og elendighet fra en helt annen vinkel enn den vi vanligvis blir presentert. Vi vi får være vitne til at folk som i utgangspunktet er svært forskjellige kan røre hverandre. Dette temaet er på alle måter interessant, allmenngyldig og aktuelt!